-

Fantastisk

2006-12-20T19:38:00.000+01:00

Fantastisk film fra fantastiske Nilsen

Et år.

2006-08-12T01:33:00.000+02:00

Det ble vist en Torsdag som ble siste dagen av et år. Jeg var overbevist om at det var en søndag. Mye skjer på et år. Noen ting blir helt annerledes.

Dette er begynnelsen på et nytt år, og jeg vil gjerne revidere listen fra i fjor.

- Jeg har skrubbsår.
- Jeg har sluttet å gå barbent
- Jeg har sluttet å bade
- Jeg får ikke ferie
- Jeg får ikke sitte ute, ved bål, med folk jeg er glad i til solen står opp.
- Jeg får ikke drikke øl med venner og familie.
- Jeg skal sove i telt.
- Jeg skal på lengre fotturer.
- Sommerflørten var ikke mer i d heletatt og den endte samtidig som året.
- Jeg får ikke vert mye hjemme.
- Jeg skal trene
- Jeg skal sloss

Ferien er over og med den veldig mye annet. Noen ting er en lettelse, mens andre ting er tyngre å svelge.

Om 5 dager flytter jeg fra alle jeg er glad i for et helt år. Året vil ikke inneholde noen form for grunnmur videre i livet, foruten tankekraften jeg selv yter. Kan ikke si jeg likte denne begynnelsen av året. Jeg både har, og kommer til å miste så mye.

2006-08-08T03:04:00.000+02:00

2006-08-07T14:26:00.000+02:00

Et år

2006-07-30T13:59:00.000+02:00

Om en uke har et helt år passert. Før året begynte eksisterte det ikke mye forståelse, hvertfall ikke hos meg, for at et år varte så lenge. At så mye skjedde på et år. At så mye forandrer seg og at så mange mennesker bare dukker opp og blir.

Nye spørsmål har oppstått. Om et år inneholder så mye, hva vil jeg da få ut av neste år? Jeg skal i militæret, vil jeg møte interessante mennesker? Vil jeg gå glipp av mye her hjemme?

Eg er nå 20 år. Føler eg begynner å få litt dårligere tid på bestemmelsen om hva jeg skal ta meg til. Om et år forsvinner på å ikke møte interessante mennesker og til å gå glipp av ting her hjemme, vil jeg ende opp med enda dårligere tid.

Mennesker jeg har møtt er jeg glad i. Mennesker jeg ikke har sett savner jeg. Men det kan likevel være vanskelig å starte opp igjen ting som har ligget stille så lenge. Og jeg skal jo vekk i et år.

Håper alle nye venner, gamle venner, fremtidige venner, tapte venner og ikke minst meg selv utnytter året og sørger for å få noe mer ut av det enn bare jobbing og studering. Har derfor nå tenkt å skrive opp en liste over ting eg er glad eg har gjort i sommer.

- Eg har truffet masse nye mennesker og opplevd en del helt nye ting.

- Eg har hatt en jobb og arbeidet for at min egen sommer skulle bli bedre og at eg skulle slippe å tenke på trivialiteter som penger (dette er noe jeg vanligvis bekymrer meg for en del.)

- Jeg har hatt skrubbsår.

- Jeg har gått mer enn 5 km. barfot.

- Jeg har badet nesten hver eneste dag siden begynnelsen av juni.

- Jeg har vært på ferie.

- Jeg har sittet ute, ved bål, med folk jeg er glad i til solen sto opp.

- Jeg har drukket mye øl med venner og familie.

- Jeg har sovet i telt.

- Jeg har blitt solbrent.

- Jeg har vert på lengre fotturer.

- Jeg har badet om natten.

- Jeg har hatt en sommerflørt som kanskje er noe mer.

- Jeg har vert mye hjemme.

- Jeg har skille.

- Jeg har trent.

- Jeg har gjort ting som har forandret meg (bokstavelig (BOKSTAVelig talt) talt)

- Jeg har verken sloss eller kranglet.

og sist men ikke minst

- Jeg har ledd, danset, kysset, grene, drukket, pult og spydd.

nyt siste delen av sommeren.

Diplom-is er teit

2006-07-24T21:21:00.000+02:00

Hva sier dette bilde deg? For de aller fleste av oss sier det is. Hele livet mitt har det signalisert is. Hele oppveksten, alle 17 mai feiringer, all min tid i knarvik, all min tid på voss, i bergen, på ferier, på sykehus og campingplasser, det betyr is.

I min ferie har eg arbeidet som renovasjonsmedarbeider for BIR bedrift. Dette er et arbeid eg her i denne teksten velger å sitte som en god sommerjobb for en student. Det hele kan legges fram ganske enkelt. Som student, hvertfall av samfunnsvitenskapelige emner (eksempelvis sosiologi), blir en gjerne litt sliten i hodet. En tenåring, hvilket er det jeg var gjennom største delen av mitt samfunnsvitenskapelige studieår, har mange ting å tenke på. Tenåringer tenker på sex, venner, kyssing, forelskelser, alkohol, familie, skolearbeid, ferie, penger (en kan i dette tilfellet velge å tolke rekkefølgen av ting som tenkes over som tilfeldig, men en kan også påstå at den ble skrevet i nettopp denne rekkefølgen med grunnlag i hvilken ting jeg, som skribent, assosierer sterkest til det å studere samfunnsvitenskapelige emner som sosiologi, og at "listen" dermed portretterer min ubeviste rangering av ting som tenkes over i tilfeller av samfunnsvitenskapelige studier (eksempelvis sosiologi.)) og sist men ikke minst utseende. Utseende på seg selv andre, fedre, mødre, andres mødre, kjæresters utseende, pars utseende osv. Med andre ord: det er mye å tenke på.

Som renovasjonsmedarbeider minker derimot ting du trenger å tenke på. Sommerjobb som renovasjonsmedarbeider kan på mange måter virke som om den er konstruert for at ens tanker skal evolvere minst mulig. En renovasjonsmedarbeider tenker ikke på penger, for dette tjener han nok av, han tenker ikke på skole eller eksamen og den type press, for han har ferie, han tenker ikke på familie, venner eller ferie for mye, for han slutter relativt tidlig og er egentlig usedvanlig sosial i og med at vekten fra tankene om penger og skolearbeid er vekke.

En renovasjonsarbeiders jobb er enkel, den krever ikke tenkning. En er ute i frisk luft og det eneste som er igjen å tenke på er det ene som fullfører tankens distansiering fra venner, familie, penger, skole, ferie osv. Nemlig sex. Som renovasjonsarbeider er du omringet av det overalt. Å jobbe i BIR bedrift kan på mange måter oppfattes som en lettversjon av milittæret. Det er ingen jenter der, og det er porno over alt. Du er fanget i en evig ond sirkel med "barely Legal" og p4 favoritter.

Det er på grunn av dette lunch tiden er så fin. Og det er nå jeg nærmer meg poenget rundt isen og bildet. I lunchen er du, for det første, så dessorientert fra Marion Ravens stemme, slibrige kommentarer fra den 50 år gamle kompanjongen din og ikke minst den påtrengende flommen av porno som bare dukker opp over alt, at du ikke orker å tenke på familie, venner, kjærester, penger, fritid osv. For det andre er hjernen din, om så ikke kroppen, lei av tanken på sex og denslags. Du mangler nå noe å tenke på. Framfor deg ser du en isboks med Diplom-is mannen på.

Hva er denne mannen? Hva har han på seg? Er det bare jeg som synes det er sykt at alle nordmenn mener at en gutt i heldekkende gul drakt (som forresten ser påfallende ut som bare en gutt som brenner og brenner uten å i det heletatt tenke på å rynke på nesen, men heller smiler mens huden hans smelter og renner ned i trekloggene hans!) minner om iskrem? Hva med denne tegningen er det som skriker is? Er det posituren hans? Er det de hvite tennene? Jeg har tenkt lenge på det, og har komt fram til to ting som kan beskytte bruken av denne uoverkommelig irriterende figuren

1. Han/hun (bare gudene kan vite hvilket kjønn det har) har på seg votter. Dette indikerer at det er kaldt. *

2. Panneluggen til dette mennesket greier på en eller annen syk måte å indikere at han/hun er en eskimo. **

Det er en synd og skam at diplom-is er norges ledende merke. Men det er kanskje heller ikke så rart om en ser på konkurrentens navn: Hennig Olsen. Hvem heter egentlig Hennig?

---------------------------------------------
*Trekloggene indikerer at det ikke er særlig kaldt. Punkt en vil derfor, som en jurist ville sagt det, falle på sin egen utimelighet.

**Eg har alltid tenkt det var en eskimo tidligere, men i ettertid når eg har tenkt meg om har eg forstått at panneluggen er det eneste som kan sies å støtte oppunder denne asumpsjonen. Hvilken eskimoer går i hønsedrakter og tresko?

2006-07-19T01:12:00.000+02:00

Sting konsert på Koengen

2006-07-19T01:04:00.000+02:00

Bob Dylan på roskilde.

2006-07-08T12:52:00.000+02:00

Noen ting er litt rart å se ved en tilfeldighet.
Bildene fra roskilde er lagt ut på flickr.com

2006-06-25T11:56:00.000+02:00

Våte blikk

2006-06-21T22:33:00.000+02:00

Han ser tørt på den våte bakken, spytter og fester et godt tak i håndtaket så gummihansken ynker seg. Det har regnet i hele dag, og selv den selvlysende, oransje, oljejakken begynner å se mørk ut. "Gud eier ikke tilgivelse", snøvler han hest.

Lenger framme hører han døren smelle igjen. Han trakker opp med høgre foten, men lar den venstre bare henge.

Hun tripper over sølepyttene, og smyger seg mellom dråpene som faller tungt på alt rundt henne. De små bena pivoterer lett før hun får satt nøkkelen i låsen.

Han ser henne, men merker henne ikke. Blikket hennes er festet på den regntunge bilen som ligger langflat og puster tungt. Han merker henne ikke, men hun merker han. Tankene hans pivoterer rundt irritasjonen som de siste dagene har vokst rundt 120 literene. De hører ikke hjemme noen steder! Vanskelige å håndtere, og passer ikke liften. I sin irritasjon løfter han blikket fra asfaltteppet. Hvorfor kjører han ikke? Sliter han med frakoblingen av hydraulikken? Det er alltid like gøy med koblingsproblemer når jobben ens er å stå i regnet og tømme bosspann.

Hun har stoppet opp i regnet og de døde dråpene hun tidligere smøg seg unna lander på skuldrene og i håret hennes før de spretter av gårde fylt med liv og glede. Blikket hennes er uungåelig. Han kjenner hvordan hun leter på hele kroppen hans. Leter etter gjengjennelse. En tanke. Et blikk.

Han møter blikket hennes med et snerr. Tørr, kald og grå, men hun tviler ikke. Dråpene renner glad ned kinnet hennes og hun smiler. Hun smiler, ser ned, ser på han igjen, smiler, ler og hopper inn i bilen.

I det han tar seg selv i å smile er han på vei. Forbannede koblinger som gjør det totalt motsatte av alt de skal. Han triller lydløst forbi bilen hennes, og leter desperat etter det samme blikket, men det er ikke noen sted å finne. Det leter i hanskerommet.

Gummihansken klynker.

Bitter konklusjon

2006-06-15T23:59:00.000+02:00

Dedisert til Marius

Det er ikke raskere å hoppe av bussen på Flatøy for å løpe inn til Knarvik, enn å ta bussen, om bussen skal innom Frekhaug og Mjåtveit.

Selv ikke med større mengder inspirasjon og motivasjon.

Bittert.

Reidars hurra

2006-06-06T23:38:00.000+02:00

Eg har en venninne. Jeg vet ikke om hun sier hurra ofte, men hun skriver det ofte, og eg har, trolig kun på grunn av hennes påvirkning, begynt å like dette alt for lite brukte ordet veldig godt. Skal derfor kort lage en liste over ting eg vil si hurra for:

Hurra for Zorro og Spiderman!
Hurra for mamma!
Hurra for magi og kjærlighet!
Hurra for studietiden!
Hurra for venner som nekter å forsvinne!

Og til sist:

Hurra for naturen og sommeren!

Morten har skreve ein post...

2006-06-01T20:43:00.000+02:00

Klikk på meg

Christine Berge

2006-06-01T01:07:00.001+02:00

Christine Berge og Reidar Nævdal traff hverandre første gang, andre dag i fadderuken 2005. Reidar kavet rundt i mengden og prøvde å finne en samtale han følte seg fornøgd med. En samtale han kunne slippe å lage seg til i for å få til å fungere. Etter mye leiting satte han seg til slutt ned uten håp og mening. Til høgre for han satt en søt liten jente som han ikke en gang orket åpne samtalen med, men det trengte han heller ikke. For denne søte vesle jenten - Christine Berge - Snakket til han og drog han med inn i en samtale han ikke kan huske mer av enn at han slappet av.

Som alle andre under fadderuken utvekslet de nummer. Reidar for sin del hadde ingen planer om å bruke det, men tenkte han ville følge etiketten. Er det virkelig vanlig å ringe noen du har snakket med en kveld og spørre de om ting og snakke med de og fortelle om dagen sin osv? Ikke i min verden, men i Christine sin var vist dette ganske vanlig. Det likte eg. Å bli del av en verden du ikke viste fantes bare ved å nevne åtte siffer til en fremmed.

I løpet av første semesteret var det Christine og Reidar. Hun var den første studentvennen eg utviklet, eller rettere sagt hun var den første studentvennen som utviklet seg. Andre mennesker var rundtom og eg snakket med disse også. Ble god venn med alle som en, men Christine og meg var en liten clique i begynnelsen. En veldig intern clique med masse å snakke om.

For min del kan eg si at Christine passet på meg. For mange vil dette virke litt rart fordi så alt for mange har en veldig direkte oversettelse av "å passe på". Hun gikk ikke ved siden av meg og holdt meg og hånden. Hun stof ikke fram som en mamma som passet på stakkars vesle Reidar, men hun syns eg var kul. Hun likte meg og lo med meg og danset og drakk og spydde og grein. En intern clique får flere folk til å bry seg en en gutt aleine.

Siste året har eg ikke vert mykje med Christine. Ho har hatt litt problemer av den mer kjærlige sorten, og Bergen har derfor ikke alltid vært stedet å være. De to siste mnd. på studie såg eg henne bare et par ganger. Og siste kvelden med sosiologi var eg ikke helt den trofaste vennen eg kanskje burde vert. Blei bare såvidt siste dansen.

Nå er Christine reist til Stavanger, før hun skal til Trondheim neste semester. Ville bare ta anledningen til å si at eg er glad i deg Christine, og at du passet på meg.

*stor applaus for Christine.

2006-05-31T13:30:00.000+02:00

Sommerferie

Mitt forhold til alkohol

2006-05-27T23:47:00.000+02:00

Eg har lenge tenkt på å skrive en post om alkohol. En post om mitt personlige forhold til alkohol. Mitt personlige forhold til rus.

Som sagt er dette noe eg har tenkt mye på, men eg kan ærlig si at ka eg no kommer til å skrive er lit gjennomtenkt. Blir mer en form for assosiasjonsskrivning enn en oppgavebesvarelse, og dette kan med andre ord bety at mange ikke gidder å lese den. Dette er eg villig til å leve med. Får jo på mange måter skreve ned mine egne tanker.

Kan allerede nå se at eg holder på å skrive meg vekk og eg retter meg derfor inn mot det gjeldende tema.

Eg har et varierende forhold til alkohol. Men en ting har ofte gjentatt seg. Eg tenderer mot å bli skuffet av de gangene eg går inn for å drikke meg full. Etter min mening er alkohol en bra ting i vårt samfunn. Eg kan skrive ned noen punkt om hvorfor, men eg vil notere på forhånd at disse ikke er ment humorisisk på noen måte.

- Det bryter intimgrenser.
- Det får folk til å drite seg ut uten redsel.
- Det skaper en felles identitet.
- Det er en plass å gjømme et felleskap bak*
- Folk feiler mye på grunn av det.

Eg kommer ikkje til å ta for meg disse punktene, og det kan, med dette, hende at teksten min vil svinge mot det min venn Atle vil kjenne igjen som inkonsekvent. Håper derfor at ingen vil gidde å bry seg.

Etter mine opplevelser er en fest, et vorspiel, eller hvilken som helst sammenkomst, forøvrig både med og uten alkohol, løftet godt opp av en person som er full. Dette må selvfølgelig settes inn i rammene av at menneskene som tar del i denne sammenkomsten er tollerante for den slags. Dvs. at en hver sammenkomst som kan overleve med en full person til stede blir mer underholdende (det at sammenkomstens mening er å være underholdende kan vel kanskje legges til som et kriterium.)

Eg kan ta voss som et eksempel. Simen hevet alltid festene. Mye av dette var fordi han var overstadig beruset. Han var fest klar og hadde ingen sensur. Simen i seg selv kan sies å være et spesial tilfelle, i og med at han ikke hadde noen sensur til vanlig, men eg kan komme med flere tilfeller der eg har fått denne følelsen.

Et internt nachspiel på kvarteret der en venn (mannlig) av en venninne av meg foretok en striptease på et bord. Et vorspiel, som ble om til en fest, med et par venner av meg der en venn av meg, etter å ha sittet helt stille i over en halv time, reiste seg opp for så bare å tryne i et forsøk på å komme seg på do. Alle gangene eg og simon har drukket øl aleine og hørt på The Doors/sett filmen The Doors, for så å gå ut og løpe rundtom og ha snøballkrig e.l. Alle gangene eg og Atle har drukket oss snydens aleine, eller stukket av fra en fest, for så å løpe rundt å leke ringemusen på voss.

I nylig tid har det ikke vert så masse av dette, men eg merket et hint av det på 16 mai. Vorspielet eg var på var ikke helt i min gate, og eg og Atle var klar til å rømme avgårde, men hverken eg eller han var fulle i det hele. Det var da Lasse, den stille rolige vennen til marius som aldri sier noe spesielt og som aldri har kontakt med noen, gav meg en klem, før han sprang, ilag med en venn av seg (Kristoffer) ned i andre etasje, hvor de hadde, ved en feiltakelse tidligere på kvelden, snublet inn til noen polakker som drakk brennevin.

Poenget mitt kan i alle disse små digerisjonene ha forsvunnet litt så eg skal prøve å rette det litt opp igjen.

Mitt forhold til alkohol er at det er bra at det er der. Det er gøy med fulle mennesker, men det er ikke alltid passende, og at eg, sjølv om det kanskje ikkje er blitt eksemplifisert enda ikke er noe spesielt fan av det for meg selv.

Den eneste gangen eg har vert virkelig fornøgd med å drikke meg full var en kveld eg drakk meg til blackout på tequila og eg var dårlig i flere dager etter. Eg var fornøgd for det var akkurat det eg ville. Dette kan ikke betegnes som en god opplevelse, men det var en intendert opplevelse. Den forige festen eg var på eg hadde en god opplevelse med alkohol var eg ikkje full i det hele. Eg var lettere brisen, og til dess eg la meg var eg edru. Eg våknet uten et hint av fysiske tegn på alkohol i forvegen. Den beste festen eg har hatt i år var på voss da eg drakk 4 gratis 0,33 og 1 kjøpt halvliter. Dette var under vossajazzen sin medarbeiderfest.

Eg kan huske fester før eg begynte å drikke. Eg smakte alkohol fr eg var atten, men ikkje noe "drikking". Eg var en av de som pleide å bli villest, og gjøre de rareste tingene. Men etter eg begynte å drikke forsvant hele lysten til å feste. Eg bare drakk, og nesten ventet på at eg skulle bli gøy.

Første gangen eg var beruset var på en fest hos Linda på Voss hvor eg og Atle måtte gå i skjørt fordi vi hadde sølt så mye øl på buksene våre (Og mye på grunn av at eg ville bare ha det gøy å kødde meg.) Første gangen eg kan huske å ha hatt det gøy på grunn av alkohol var andre året på voss husflidskule og første året som medarbeider på vossajazz. Irem, Kine og Camilla spanderte øl på meg under en sidebrok konsert og eg danset med Irem. Og Camilla satt og såg på meg og smilte.

Samlet sett kan en si at eg ikkje liker å drikke viss ikkje det er kose drikking. Når eg og Simon drikker og hører på The Doors drikker eg meg alltid veldig full. Eg drikker mellom 7 og 10 halvlitere hver gang (for noen er dette mye for andre lite, for meg er det til å bli veldig full av.) Disse gangene har eg det alltid gøy. Vi sitter inne og drikker og koser oss med musikk til vi er kjempe fulle. Så går vi ut, og uansett hva vi gjør snakker vi alltid om noe som betyr mye for oss. Veldig ofte er dette en jente, men andre ting som har med hva vi skal til neste år, og hva vi vil dukker opp, og det er ikke alltid denslags blir gjort tid til, til vanlig.

Med Atle er eg aldri så full. De gangene eg er full med Atle er dette en kombinasjon av alkoholl og lykkerus. Men som fellesnevner snakker eg og Atle alltid veldi mye vi også. Ofte om en jente, men også om hvor mongo Senderuden er og meningsløse ting som egentlig skaper hele livet vårt (ok, eg begynner å nærme meg en grense som Marius vil kritisere som altfor klisjé og pretensiøs (det gjør eg forøvrig med ord som forøvrig og pretensiøs også, men så lenge eg nevner det vil ikke marius tørre å kommentere det fordi store deler av han tenker bare på de fleste ting som en konkuranse (problemet mitt nå er bare det at han kommer til å kommentere likevel for å motbevise min påstand, og eg kunne forøvrig fortsatt i det uendelige med disse parantesene, men eg lar heller være og prøver å karre meg tilbake til poenget.)) som han f.eks. gjorde på min post om farger).

Så hvorfor drikker eg øl når eg er på fest? Eg tror eg har snevret det ned til to ting.

1.
Eg liker å bli brisen. I tillegg til en følelse eg liker gjør det at eg har lettere for å snakke med ei jente om eg synes er søt (ikkje d at dette noensinne har skjedd!) eller en ny person og det bløter opp mine redsler for utdritning.

2.
Om en er på fest og drikker øl skiller du deg ikkje ut negativt på noen måte reint oppførselsmessig. En kan være kjedelig uten at noen legger en grunn på det, men om en er på en fest og ikke drikker øl blir det lett for kollektivet å dømme deg generelt og spesielt om en i tillegg er kjedelig. Dette kan egentlig sånn mer generelt betegnes som drikke press.

Vel... eg har sagt mitt. Og eg angrer veldig på at eg ikkje har skreve dette på en mer underholdende måte, Men eg sørget hvertfall for å slenge inn et bilde som kanskje fornøyer noen.

*Uansett hvem du skal på fest med kan det unnskyldes at du er med disse menneskene fordi en skal drikke. Eksempel kan være å gå på vorspiel med noen du mobbet på barneskolen, eller kanskje omvendt...
-----------------------------------------------------------------
Oppdatering:
Skreiv denne i går, og meningen var at uansett hva eg skreiv skulle eg ikkje fjerne noe. Det gjorde eg heller ikkje, men eg ser at no som eg leser gjennom den i ettertid har poenget mitt druknet litt i en halv mimrende, vekksnakkende og tvetydig forteller måte som ikke argumenterer for noe eller påpeker noe nytt.

Uavhengig av mangel på poeng o.l. så har eg skrevet det, og eg kommer derfor ikkje til å forandre på det for å få fram hva eg mente, og eg vil heller ikkje legge ut en ny post. Eg har tenkt mitt.

Beklager forresten på lengden på denne posten.

Info

2006-05-21T21:13:00.000+02:00

vil informere om at til den 3 Juni er det leigd et ungdomshus i Åsane der det skal samles en gjeng. Eg har fått beskjed om å spre dette, og samle info om kem som kunne tenke seg å komme. Om noen er interessert kan de kontakte meg. Dette blir blant annet en samling av alle mulige som kjenner meg. Med andre ord: Voss, bergen, knarvik, bardufoss, Bolivia, Belgia osv. Bare si ifra om dere er interessert i en fest.
------------------------------------------------------------------------
På et mer individuelt plan vil eg notere:

2 DAGER TIL FERIE!

2006-05-17T02:25:00.000+02:00

Noen ting er til å bli veldig glad av.

Mens andre ting er ikkje det.

Ironic

2006-05-12T12:25:00.000+02:00

An old man turned ninety-eight
He won the lottery and died the next day
It's a black fly in your Chardonnay
It's a death row pardon two minutes too late
And isn't it ironic...dontcha think

It's like rain on your wedding day
It's a free ride when you've already paid
It's the good advice that you just didn't take
Who would've thought...it figures

Mr. Play It Safe was afraid to fly
He packed his suitcase and kissed his kids goodbye
He waited his whole damn life to take that flight
And as the plane crashed down he thought
"Well isn't this nice..."
And isn't it ironic...dontcha think

It's like rain on your wedding day
It's a free ride when you've already paid
It's the good advice that you just didn't take
Who would've thought...it figures

Well life has a funny way of sneaking up on you
When you think everything's okay and everything's going right
And life has a funny way of helping you out when
You think everything's gone wrong and everything blows up
In your face

A traffic jam when you're already late
A no-smoking sign on your cigarette break
It's like ten thousand spoons when all you need is a knife
It's meeting the man of my dreams
And then meeting his beautiful wife
And isn't it ironic...dontcha think
A little too ironic...and yeah I really do think...

It's like Being drafted to the millitary
When youre plans were to study Spanish and Cuban film history on Cuba
It's the good advice that you just didn't take
Who would've thought...it figures

Life has a funny way of sneaking up on you
Life has a funny, funny way of helping you out
Helping you out

--------------------------------------------------

Her er forresten linker til bilder fra grillings:

Nordnesparkgrillings

--------------------------------------------------
Her er forresten en ny nominert til en utgått kåring rundt syke ord:

"78-åringen er nå løslatt, men risikerer at hans strandlige eskapader kan komme til å svi på..."

pS:
Eg er overtrøtt, så det er mulig den linken er forbeholdt mitt humør og med dette bare får meg, og ingen andre, til å måpe litt.

Trallala vår

2006-05-09T21:30:00.000+02:00

Det er, som alle har kjent på kroppen, (foruten de som er i Oslo, Belgien, Bolivien, Trondheim og på Gjæren) veldig fint vær for tiden. Dette gjør meg veldig glad og eg tenkte eg skulle skrive en post om den siste uken med fint vær. Det har nemlig vert en del hendelser som har gjort meg veldig glad, og eg skal her sitte opp en liste:

Torsdag:

1.
Det er drit fint vær og varmt.

2.
Kl. 10.00. om morgenen sitter et eldre par, i det eg går av bussen, og drikker rød vin fra fine glass. De sitter på medbrakte stoler ved siden av musikkpaviljongen, og har med en trekasse som bord. På kassen har de en rød og kvit rutete duk. Rundt seg på gresset har de satt opp en Crocket bane.

3.
Eg gjør meg ferdig med oppgave i Sos 103. (60 % av karrakteren)

4.
Eg begynner å få kontroll på oppgave i sos 105 (60 % av karrakteren)

5.
Eg får vite at eg har sommerjobb og fri til Roskilde.

6.
Eg får vite at eg har biletter til Cuba.

7.
Eg og Erlend drikker øl og spiser god middag ute, for å feire den bra dagen.

8.
For å si d sånn:

Marius ringer og gir meg en spontan billett til Dumdum boys konsert på teater garasjen.
Veldig bra konsert. Veldig intim og god konsert.

2 ekstra nummer.

Fredag:

1.
Det er drit fint vær og varmt.

2.
Eg jobber godt og har hele oppgaven i Sos 105 veldig godt for meg.

3.
Eg blir med Kine på "Samfunnets støtter" av Henrik Ibsen (satt opp av imaturus (student ting)), og dette er veldig bra.

4. Eg snakker masse med Kine og mimrer og har d gøy.

Lørdag:
1.
Det er drit fint vær og veldig varmt.

2.
Eg og marius går og henter bilettene til stadion 16. mai (som er veldig bra).

3.
Vi griller i Nordnesparken

Vi åt pølser i burger brød.

4.
Eg treffer typen til Irem som egentlig ikkje vil snakke med med i og med at han går i rosa t-skjorte

Søndag:
1.
Det er drit fint vær og veldig varmt.

2.
Eg spiser på trappen til Irem og Mio mens eg spiser god frokost og hører musikk.

Mandag:
1.
Det er drit fint vær og veldig varmt

2.
Eg gjør meg ferdig med oppgave i Sos 105.

---------------------------------------------------------------

- Foruten dette kan eg nevne at det no er offisielt: eg har ingen blogg, men en logg.

1 Mai - Den internasjonale badedagen.

2006-05-02T23:00:00.000+02:00

Grunnleggende prinsipper for 1 mai feiring:
Marius Simon Reidar (Christopher)

1. Du skal feire den internasjonale arbeiderdagen.

I år hadde noen i Knarvik bestemt at ingen i Knarvik skulle gå i tog. Dette vil si:

- Ingen tog med lavmælte kamprop.
- Ingen 1. Mai tale
- Ingen arbeidersanger (dette er faktisk det største savnet.)
- Ingen røde roser
- Ingen vafler
- Ingen sammenkomster med mennesker du ikkje har sett på et år.
- Ingen mulighet til å reklamere for ungdommens kampvilje hos de eldre generasjonene.

Vi måtte grunnet dette gå i tog helt aleine. Når det gjelder resten av punktene blei ingen gjennomført.

2. Du skal bade.

Grunnleggende prinsipper for bading 1. Mai:

1. Samling ved løpeteknikken*
2. Løp i ring, på rekke rundt på løpeteknikken.
3. Om noen hopper uti skal du fortsette og løpe, men du har ikkje lov til å løpe mer enn en runde før du hopper ut i vannet.
4. Om du stopper å løpe, eller du ikke hopper ut i vannet innen en runde, skyller du alle deltakerene 500 NOK (eller annet avtalt beløp.)

10 grader i luften
6 grader i sjøen.

*Løpeteknikken er to ting:
1. Bryggen det løpes på (vist på bildene over)
2. Teknikken som brukes for å få alle til å bade. Dvs. de grunnleggende prinsippene for bading på 1. Mai.

pS:
Tar forbehold for at grunnleggere av prinsippene (notert øverst) har noe som burde forandres.

VOSSACHESS!

2006-04-26T10:44:00.000+02:00

Vossajazzen for i år er forbi for en stund siden, men posten om den har ikke dukket opp før nå. Du vil her kunne lese om turen til Marius, Irem og Reidar, deres jobb, deres konserter og deres festivitas.

Vossajazz er jo, som alle vet, en begivenhet. Eg Marius og Irem var der for tredje året på rad i år, men det var likevel det første året vi ikkje hadde noen plass å bo. Vi skulle med andre ord sove i gymsal.

Det å sove i gymsal er ikkje nokke gale. Det er nesten litt hyggelig. Masse mennesker, mange som snorker (men som gjør d lavt og hyggelig), ingen form for intime sperrer og ikkje minst store menn som spør alle i hele gymsalen om de vil være med i en arbeiderforening som skal kjempe for rettighetene til de frivillige arbeiderene under vossajazz, og som en senere, ca. 3 uker, ser sitte på kvarteret, heilt aleine mens han drikker en øl, og snakker med seg selv.

Til tross for alt dette hadde vi et lite problem med oppholdet. Verken eg eller Irem hadde tatt med oss liggeunderlag. "Det ordner seg", var liksom mottoet. I ettertid viste det seg at dette var bare en forbanna Atle filosofi, som til tross for å være sann (altså; vi døde ikkje av å ikkje ha med oss liggeunderlag), var veldig idiotisk.

Men Marius er jo en snill gutt. En kan vel kanskje ikkje benevne han som den skarpaste kniven i skuffen (om man tenker på at han valgte å ta med den 1 1/5 cm. tjukke overmadrassen på sin queen size seng på hybelen.), men snill, trofast og villig til å ofre seg, det er han. Overmadrassen hans ble derfor lagt på tvers så alle tre hadde noe å ha overkroppen på.

Følgene bilde vil vise tykkelsen på madrassen. Bananen er der som et referansepunkt. DVS. Du kan se madrassen i forhold til bananen for å forstå kor tynn den faktisk er.

Dag 1.

Dag en var selvsagt den korteste. Vi var på voss i 3 tiden, på møte på Fleischer i 4 tiden, spiste litt, begynte å jobbe i 7 tiden, spiste litt av den digge maten på Fleischer, konverserte med fulle 50 åringer og Line Skage som var ute på sjekkern, tok bilde med den kjempefulle damen fra kvinner på randen som eg tror heter Kjersti Berge (men som egentlig heter: Elisabeth Moberg), reiste bort til gymsalen midt på natten (ca. 4) og prøvde å finne en plass å sove i tussmørke, for så å sove påfallende godt til å sove på snille Marius sin overmadrass.

Dag 2.
Andre dagen var noe lenger. Dette var dagen ting skulle begynne. Vi ordnet oss frokost som vi spiste i gymsalen, og gikk på en konsert som het "Fargespill" der Irem kjendte noen som deltok. Denne konserten var underholdende, men det mest fantastiske/irriterende var en 5 år gammel jente som stod helt aleine på scenen (skriver vi virkelig scenen: "scenen" i norge?) og sang:

"Eg e ei lita jenta så våge meg..
Eg e ei lita jenta så våga meg..
til det fremmede landet så komme eg..
til det fremmede landet så komme eg.."

Har i ettertid fått vite at ho sang denne sangen før ho i d heiletatt kunne norsk. Denne sangen blei forøvrig en landeplage innen "Marius, Irem, Reidar og alle andre som kommer innom deres vei- land".

Etter dette viste vi ikke helt ka vi skulle finne på. Vi ventet på konserter når eg, Reidar, får en melding fra Simen. Festen er på gli.

Det er lenge siden eg har sett Simen. Han har med seg Geir og søsken o.l. men disse stikker til et annet vorspiel. Når vi er kommet oss opp til Geir er klokken rundt 4. Irem og Marius går etter en stund for å få med seg en av de viktigeste konsertene, men eg bestemmer meg for å prioritere sårt savnede venner.

Som sagt er det lenge siden eg har sett Simen. Eg veit ikkje heilt ka d e med han, men han har en tendens til å ende opp i bokser eller bar overkropp, og ellers blotte seg generelt mye til kamera. Videre er han veldig flink til å dra folk med seg, og det blei en del kødde bilder ut av det (dette til tross for at alkoholnivået låg overaskende lavt (til å være en fest med Simen) da disse bildene blei tatt.) Til Tonekløvetolo kan eg bare med en gang si at dette er det eneste bilde av typen der simen er såpass grov, og er bare med for å understreke simens voldsomheter (dessuten tar geir på meg på dette bildet, og eg og han er ikkje så ofte intime.) resten er ikke å finne andre plasser enn i mitt private lager.

Vi var også med Tor Oyel (som eg ikkje har anelse på kordan eg skriver navnet på... Kanskje Øyel..? Gair og Oyel.. ja.... Vossamaul.) Bandet hans hadde lagt noe ganske kule greier, så vi hørte litt på dette, og tullet oss, heilt til Simon, Marius, Irem og mange andre eg ikkje kjendte, men som eg og Mais hadde heve ut dagen i forvegen på Fleischer (når eg og Mais var dørvakt) kom, og vi stakk bort til søsteren til Simen for å synge Karaoke.

Til tross for at Marius og Irem, som er kanskje de to eneste som kan synge litt, forsvant til en konsert med en gang var Karaoken på toppnivå:

Etter hvert som kvelden gikk forlot eg og Simon vorspielet, og endte opp med å springe rundt å ta bilde av rare folk.

Til tross for den fantastiske dagen, kvelden og pre-natten, ble "sove-delen" av natten et lite problem. Simon trengte nemlig også en plass å sove i natt. Kine var innom hos oss med noen ekstra liggeunderlag etter jobben i 4 - halv 5 tiden (dette til tross for at ho skulle på jobb tidlig dagen derpå og hadde jobbet dagen i forvegen. TAKK KINE.) Og mens ho var der klarte eg å snike meg med i bilen og sov denne natten på en sofa (som var så godt stelt i stand at en skulle tro d var en seng), mens Simon lånte soveposen og plassen min på Marius´ ligge underlag.

Dag 3.
Eg våknet i 11 tiden, takket for meg til Kines mamma (som var en engel og slapp meg inn i huset og laga seng) før eg gikk ned og møtte Simon på vangen. Han skulle avgårde med tog og trengte tingene sine som han hadde lagt igjen hos Geir dagen i forvegen.

Denne dagen gikk med til konserter. Vi var først på en helt fantastisk improvisert konsert med cello, perkusjon og tre dansere fra Carte Blanche. Den het "And now for something completely different" hvilket eg er nokså sikker på at Andrew ville likt. Videre var vi på Bergen Big band, som vi hadde gledet oss skikkelig til, men dette var, hvertfall etter min og Irems mening, (mest trolig Marius og, men dette kan eg ikkje si sikkert), en flopp. Vi skyntet oss derfor til det som trolig kan betegnes som den største konserten, hvertfall reint musikk historisk, nemlig: "Sawinul Syndicate". Dette viste seg å være en helt enormt god konsert som eg kommer til å huske lenge.

På kvelden reiste vi til Fleischer igjen. Her kunne folk komme for å hjelpe å rydde for så å få noen pils, før vi reiste på medarbeider festen. I og med at eg er veldig lei av å skrive nå lar eg noen bilder fortelle historien.

Heilt til slutt i posten om Vossajazz kan d kanskje nevnes at Kine, Hege and the gang, endte opp med å dra i land Nachspiel med The National Bank, hvis konsert vi skippet for å gå på medarbeider vorspielet.

Bilder fra vossajazz kan du finne på denne her (Ca. 200-250 stk.)

--------------------------------------------------------------------------------

Mens eg først var i gang med bilder tenkte eg at eg skulle ligge ut de bildene eg ikkje har hatt tid til å legge ut, og det vil da si bilder fra en del av vårens fester. Disse bildene finner du her.

2006-04-25T09:50:00.000+02:00

Kanskje litt dumt å poste dette aleine, men det sprer seg gjerne litt lenger og raskere på dette viset.

Har fått tilbake gamle nr. (908 49 670), men eg har en gammel mobil og trenger derfor å få flest mulig nr. til telefonlisten. Så vennligst legg igjen nr. enten her eller på mail (om du ikkje har gjort dette før.)

På førehand takk.

One Red Paper Clip

2006-04-19T15:05:00.000+02:00

Christopher fortalte meg om nokke eg syns var vert å spre litt rundt.
klikk her for å se den beste bruken av blogg eg har sett.

Oppdatering

2006-04-18T13:17:00.000+02:00

Nylig anskaffet informasjon, fra diverse, har brakt min oppmerksomhet til problematikken som oppstod rundt min post ved navn "kort hår". Det viser seg nemlig at folk ikkje kunne se at eg hadde klipt meg. Dette synes eg var leit, og eg skal derfor ordne dette med en oppdatering.

Eg håper dere forstår hvor inderlig feil dere har tatt.

pS:
Det har i ettertid av denne posten blitt påpekt at siden eg slettet posten "kort hår" kan denne posten dvs. "oppdatering" virke fullstendig meningsløs. Eg vil derfor bare på ny peike på den røde tråden i alt dette. Eg har klipt, og håret mitt er kort.

2006-04-17T00:15:00.000+02:00

Noen ganger er verden som en farge. Ikkje alltid en fin farge. Kanskje den er mørk, men den er av og til lys og. Det rare er at noen liker de mørke fargene.

Mange venner eg har gjør alt de kan for å ha lyse farger hele tiden. De fortrenger svart og grått. En kan kanksje si de liker Rosa... sjølv om de egentlig ikkje liker den fargen i virkeligheten. Rosa er en falsk farge. Den er nesten kvalmende lys.

Noen har mye rød rundt seg. Det er en ekte farge. En primær farge. Det er ikkje en skapt farge. Det er ikkje rosa. Den er primær for alle, sjølv om noen blander med den. Den blandes kanskje fordi den er ekte. Kanskje ikkje alle liker ekte farger. Eg kjenner noen som har et veldig rødt liv, men som blander den med brunt, og får en mørk burgunder. En som er så mørk at du ikkje veit om det er burgunder. Kanskje den er svart? Noen greier ikkje se andre ting enn burgunder. Sjølv om kanskje alt er rødt.

Eg liker ikkje gult. Eg synes den er stygg. Eg kjenner noen som syns at gult er den fineste fargen. At gul er yndlingsfargen. De har en rosa verden tror eg. Eg tror ikkje eg liker rosa heller. sjølv om eg kunne tenkt meg å like det. Hvertfall folkene som liker rosa. Rosa er et navn. Tenk å hete Rosa... Gult er ingen primær farge. Ikkje for meg. Eg liker ikkje gult sjølv om den ofte blander seg.

Yndlingsfargen min er blå. Det har den alltid vert. Eg likte den bedre etter eg traff en fyr som snakket om blå kjærlighet. Det likte eg veldig godt. Blått er ikkje veldig lyst, men det er ingen blanding heller. Det er en primærfarge. Eg skulle ønske alle likte rødt og blått.... Mørk lilla. En fin rosa. Tror ikkje noen kan være helt rød eller blå. Alle blander litt. Men det er det egentlig ikkje noe galt med. Ikkje for min del.

Men det finnes dager der primærfarger tar over. Det er egentlig greit å bli minnet på de innimellom. I mellom burgunder og Rosa. En klar dyp blå. Noen har blå øyner. Lurer på ka brunøyede mennesker liker...

Heimkomst

2006-04-10T11:57:00.000+02:00

Reidar er nettopp heimkommen fra vossajazz (som han skal skrive ein lengre post om i næraste framtid) og er trøyt. Han bestemme seg for å sjekka mailen sin. Han går gjennom mailane sine og finn ein mail som forklarar han at nokon har sjekka om han har blokka dei på msn. Dette kan jo, berre sånn for syns skuld, noterast at han ikkje har gjort. Men da so ikkje kan noterast er: Eg veit kvenn som lurte på om Reidar hadde blokka dei på msn. Dette spørsmålet er nemleg veldig fjernt for både Reidar og den tydeleg identitetsforvirra forfattaren. Spørsmålet er derfor, Kvenn trudde at Reidar hadde blokka dei på msn?

(Om det var for utydelig så spurte eg folk som leser her om de har sjekket om eg har blokket de.)

Rævkillroy

2006-04-06T12:51:00.000+02:00

Vil først notere, og dette mener eg dødseriøst; Eg prøver ikkje med denne posten å si noe om noen. Og om noen tolker d sånn så er det bare å beklage, eg må bare skrive dette ned fordi d er helt sykt.

Eg hadde en billett ved Killroy. Eg betalte 13 000,- NOK for den. Dette er mye penger, især for meg, men d gjorde meg ingenting fordi pengene hadde ingen annen mening enn den turen, og turen i seg selv var nesten bare symbolsk. D var liksom ikkje turen som betydde noe, bare at eg skulle reise (som dere sikkert forstår så er eg verken smart nok, eller flink nok til å skrive til å forklare akkurat denne situasjonen.)

Så en dag måtte eg avbestille turen. Noe problem med noe tull og noe stress med noe problem og skole og sånn. Eg hadde egentlig ikkje tenkt på forsikring i og med at hele greien var symbolsk, men det hadde eg tydeligvis for alt uten om en bilett med american airways eller noe. Eg får derfor beskjed at eg vil miste 2500 kr. Eg tenker som så; jaja. 2500. Det var synd. Det er jo selvfølgelig drit og betale 2500 kr, for en tanke om å reise et sted, men so be it. Har ikkje bruk for pengene uansett.

I dag sjekket eg kontoen min. Eg har fått tilbake 6000. Det vil si et tap på over halve biletten! Eg er litt (les HEILT INN FOR JÆVLIG) forbanna, for no har eg nemlig en bruk for disse pangene. Skal ned for å snakke med de, for dette er jo for gale.

Så konklusjonen er: "rævkillroy".

pS:
Les gjerne innledningen en gang til helt til slutt.

sigaret automaten

2006-04-05T11:37:00.000+02:00

Det var en gang en dag da Reidar skulle på et vorspiel. Kvelden hadde knapt nok våget seg inn mellom Bergens gater og stemningen var ikke å se noe sted. Det var da Egil, som var verten for denne kvelden, bestemte seg for å vise Reidar noe som ville forandre alt. Etter dette ville stemningen stige brutalt og natten komme før noen viste ordet av det.

Du tror det ikke før du får se det.

pS:
Ville bare klargjøre at denne posten egentlig er helt meningsløs, og at sigaretautomaten ikkje hadde noe med hevningen av kvelden i og med at bare Julie er den som røyker. Det som egentlig hevet kvelden var at vi stakk på¨vorspielet vi skulle på.

ppS:
Når eg sier meningsløs skal dette i denne posten tolkes som: "ingen mening foruten å prøve om eg får til å legge ut en film."

2006-04-05T09:33:00.000+02:00

FY FAEN

Unnskyld

2006-04-04T11:09:00.000+02:00

Eg sitter og skriver på oppgave, og siden eg er aleine i dag blir lunch pausen fort til at eg skriver en post. Det er så avslappende med litt skriving når en har skreve så mye (å, herregud så vittig!)

Ja. så denne posten er en unnskyldnings post. Eg har allerede hatt en takkepost, og eg vil i denne posten følge omtrent denne samme linjen. Det kommer altså først en spesifikk unnskyldning, og eg tenker å avslutte med flere abstrakte unnskyldninger som ingen får vite koffor eg sender, men som eg sender på grunn av tanker, ord og gjerninger.

Før eg var ordentlig russ og etter eg hadde blitt leke russ hadde husfliden rosettball. Eg veit egentlig ikkje så mykje om kva forhold folk flest har til rosettball, men eg fikk hvertfall, og har endå, følelsen av at dette er litt big deal. Eg mener, rosettballet er en ting som skjer en gang hele livet og ting som bare skjer en gang (ok, eg vet at man kan komme med en filosofisk greie om at alt bare skjer en gang, men bare prøv å ikkje kveruler og kom med et helhjerta forsøk på å forstå.) er det ganske kult å ha gode minner fra.

På rosettballet var eg med masse gode venner og vi var på et vorspiel med flere venner som en kan diskuttere om var så gode. Alt var bra og eg hadde d gøy, men når vi gikk til rosettballet fucket eg ting skikkelig til for en veldig god venn av meg og ødelagte hele kvelden. Eg trodde da at eg hadde grunn til det, men det hadde eg virkelig ikkje. Dette var en periode der eg hadde en tendens til å bli hissig etter et par øl, og for dette vil eg virkelig be om unnskyldning.

Når dette er sagt vil eg også nevne at eg lurer på om eg ikkje har forandret meg litt... mykje... Eg har organisert hodet mitt litt... mykje... Og eg vet at eg lærte veldig mykje ut ifra konsekvensene av det har å være en ass.
----------------------------------------------------------------------

Til slutt den abstrakte listen i den rekkefølgen eg er mest lei meg:

- Emilio
- Marte
- Hildegunn
- Maria
- Camilla
- Mio/Maria
- Siri
- Britt Lise
- Ina
- Christine
- Kine
- Lena
- Marius

Ps:
Vil bare notere til slutt at en har skreve for mye oppgave når en leser gjennom en post etter en har skreve den, og merker at innledningen er en redegjørelse for innholdet i posten (uavhengig av kor uformell den er.)

Pps:
Hele den greien "eg lærte litt blablabla" var ikkje ment som noe som skulle tolkes direkte i forhold til "eg er lei for det" greien, men som noe eg ville notere som en mer "eg har lært noe det siste året" uavhengig av "eg e så lei for det". Om disse to ble tolket som sammenhengende ville nemlig "eg lærte litt blablabla" virke som et dårlig forsøk på å komme med en sånn "så ingen har noen rett til å synes at eg er teit lenger fordi atte eg har nemli lært av feilene mine faktisk!" hvilket ville være fullstendig feil. Så for å avslutte; in the words of Emilio; "Mamma?"

31 mars - 1 april

2006-04-01T04:17:00.000+02:00

08.10 - 16.00
Reidar er på skolen som vanlig og leser, før han tar bussen hjem kl. 16.00

17.00 - 18.00
Reidar spiser middag, og bestemmer seg for å bli med Maria, også kjendt som Mio, på det psykologiske fakultets revy: "Pink Freud". Han tar bussen kl: 18.00.

18.45 - 19.30
Reidar møte Maria og veninnen til Maria; Julie (Reidar har aldri møtt denne Julie før.) Dei går til revyen som begynner 19.30

21.30 - 23.00
Reidar, Maria og Julie drikker te og snakker om løst og fast på Marias kjøkken. Julie går kl.23.00

23.00 - 02.45
Maria viser Reidar den fineste filmen han noen sinne har sett. Maria sovner i fanget til Reidar. Reidar er kjempe glad for en hyggeig kveld, og for at Maria liker han så godt. Han går til bussen som går kl.03.00

02.50 - 03.00
Reidar tar ut penger og går rett framfor ei jente og ein gutt. Gutten forklarer til jenta, på engelsk, at dei må skyndte seg om ho skal nå bussen sin.

03.00- 04.00
Reidar sitter seg på bussen. Litt etter han har satt seg ned sitter jenten som bare forstod engelsk seg ned motsatt av han. Siden Reidar ikkje har musikk sitter han og nynner og synger lavt. Jenten som snakker engelsk ser på han så mye at Reidar merker det. Han ser tilbake på henne. De smiler sjenert. Reidar blir Glad. De ser mer og mer på hverandre. Etter 10 minutter med sjenerte blikk, nikker Reidar til at hun skal sitte seg ved siden av han. Hun rister på hodet, og nikker heller Reidar bort til seg. Reidar rister på hodet. Begge smiler. etter 2 minutter uten å helt vite ka han skal gjøre sitter Reidar seg bort ved siden av henne. De prøver å se på kverandre ein gang, men det blir for flaut fordi de sitter så nærmt kverandre. Så de ser derfor ikkje på kverandre resten av turen. Reidar flytter hånden sin litt mot henne. Hun flytter hånden sitt litt mot Reidar. Reidar åpner hånden sin litt, og hun tar han i hånden. De sitter og leier helt til hun trykker på stopp knappen. Reidar blir skuffet. Han slipper henne forbi seg, og hun kysser Reidar på kinnet i det hun passerer han. Hun går vekk uten å snu seg. Bussen kjører forbi henne og hun smiler lurt til Reidar. Reidar er nesten avstandsforelsket.

04.20-04.33
Reidar skriver på bloggen sin så fornøgd han er med dagen og kvelden og Maria og filmen og jenta som bare forstod Engelsk på bussen, men som han aldri sa et eineste ord til, og som han aldri ser igjen, men som likevel, sjølv om de aldri ses igjen, og ikkje sa et ord til kverandre, gav han et kyss.

Onkel blå.

2006-03-31T10:24:00.000+02:00

I det siste har tiden ikkje vert heilt på min side. Men i dag velger eg å drite i eksamen o.l. til fordel for deg, kjære leser (med fare for å overvurdere min popularitet.)

Eg har nettopp nådd fram til SV-fakultetet, og sitter nå på en datasal i andre etasje av "Ulrik Phils hus". Tenkte eg skulle fortelle om dagen så langt.

Eg stod opp og gjorde de daglige rutinene vi alle gjør uten å stille noen form for spørsmål til hvorfor vi gjør det. Tok bussen, og da eg kom til byn og gikk ut av bussen skjedde det nokke spennende.

Onkel blå kom sakte sigende forbi meg. Dette har hendt en del ganger før, men da alltid om kvelden når alle mulige er drita fulle, eller når vi malte undergangen. MEN i dag var det morgen. Var ikkje så mange som var drita fulle, og eg hadde skolesekk og var ganske fint kledd om eg får si det selv. Dette var med andre ord rart. den tredje snuten som rullet forbi hadde en stor vare bil (sånn som de har når de skal sitte mange slemme mennesker i fengsel) og den stoppet. En av de to førerene kom ut og ropte "hei!" Eg var allerede på veg vekk. Dette stemte ikkje med rutinen. Dessuten; ka var egentlig sjangsen for at de ropte på meg?!

Den breiskuldra politimannen (eg prøver ikkje å krydre språket mitt her, han var faktisk per definisjon: "Breiskuldra") jogget plutselig bort til meg og tok tak i jakken min. Eg hadde ryggen til, og gikk. Trodde de ropte på en annen. Jeg fjerner raskt headsettet mitt og spør: "is there a problem officer", bare med litt mer nordisk og nervøs grunntone. Han spør deretter koffor eg ikkje stoppet og ka eg har i sekken og ka eg skal og koffor det og kor eg har vert og om eg kjenner remy og om eg heter Roy og om han får se i sekken ogsåvidereogvidereogvidere. Han ransaker meg, og sjekker sekken. Han opner til og med kameraet mitt for å se inni det (eg viste ikkje at det var mulig, men d funket fint etterpå og alt.) Tilslutt forklarer han at de leiter etter en som er etterlyst, og som var beskrevet sånn som meg...

Eg spurte om ka "eg" var ettersøkt for, men det var ikkje lov til at eg skulle få vite. Vi endte opp med en ganske lang samtale (sikkert gode 15 minuttene) om studier (han lurte på ka alle bøkene var til, og eg svarte sosiologi, og at eg skreiv eksamens oppgave.) og om jobben hans (eg spurte om dette var noe som skjedde ofte, og dette ledet inn i en nesten vervende samtale der han forklarte alt om søking og muligheter og innhold og skurker og skyting og kompanjonger og skader ogsåvidereogvidereogvidere.) Tror kanskje eg skal bli politi. Virker kult.

Kompanjongen (dette minner meg om sopp på grunn av sjampinjongen (veit ikkje kordan d skrives (som så mye annet her i verden.).).) sto tilbake lent på panseret på bilen. Hadde han hatt en sneip i kjeften hadde han vert verdens tøffeste.

Men no skal eg ned å lese. Håper alle har en bra dag.

Ps:
hele denne posten er selvfølgelig bare bullshit.

EN post på TO minutter

2006-03-28T12:19:00.000+02:00

Eg sitter på lesesal. Det er ingen lamper ledige, alle er pæren gått i, eller lampen fjernet fra plassen. Eg har måttet sitte meg ved en pult uten lampe i det hele tatt. Ved siden av meg sitter det en jente. Eg tørr ikkje se korleis ho ser ut. Hun har en lampe som lyser. Plutselig reiser hun seg, pakker sammen og går. Eg tar selvsagt lampen. Eg har nå en lampe som lyser. Eg er glad.

Plutselig kommer ei jente inn. Ho kan minne om ho som satt der før, før ho gikk, som eg ikkje turde se korleis såg ut. Ho ser på plassen ho kanskje satt på før, og sukker. Eg er redd. Kva skal eg gjøre? Skal eg tilby ho lampen? ka om det ikkje er hennas lampe? ka om d ikkje var ho som var der i sted?

ok.. tata... Reidar går.

----------------------------------------------

En kjapp oppdatering på post:
Posten måtte skrives for at eg skulle føle at eg hadde postet noe i d siste, men eg hadde dårlig tid for eg skulle møte nokken. Har hatt litt dårlig tid i d siste. Så masse folk overalt. Skal oppdatere bloggen med info om de gjeldende. Har allerede begynt med Julie, men d var ikkje meningen at d skulle ta så lang tid før resten også blei postet.

Uansett. No skal eg dusje og høre musikk.

ps:
Såg noen som hadde soundtrack til postene sine. Dette var utolererbart kult, men eg har ikkje mot nok til å herme. Vil derfor bare nevne en sang du godt kan høre på når du leste (haha, eg tok meg sjølv i å være paradoksal. Morsomt.) denne bloggen: The Doors - Strange days - Fra albumet Strange Days.

pps:
Riders on the storm (Pre Jim Morrisons død også kjendt som The Doors) skal spille i haugesund den åttende. Titta. Det er derfor mulig Vossajazz og den store idèen må forlates.

Tyren Julie

2006-03-19T22:21:00.000+01:00

Julie. Fullført lærerutdannelse, 1 år på sosiologi, 26 år og forelsket i en fisk.

Det er lunch. All kunnskapen fra forige forelesning absorberes fremdeles. Globalisering er ikke det man skulle tro. Internasjonalisering, liberalisering, universialisering, vesternisering, gå og legg dere. Supraterritorialitet og transplanetariske samhold fyller vennegjengens hodet.

Reidar sitter seg ned ved siden av Egil som sitter med sin daglige matpakke. Egil har rutinisert alt. Han vet den mest effektive gangstien til alle steder, fra alle steder, i hele Bergen. 8 skiver og termos, laget kl. 07.00. Egil er en rutine.

Erlend sitter seg ned ved Julie, som sitter motsatt av Egil igjen. Erlend tygger.

- Du liker de wrapsene. Sier Julie.
- Eg har egentlig ikkje smakt noe annet i kantinen, men eg liker de best ja. Det er et sikkert valg, svarer Reidar.
- Bra rutine tenker Egil.

Julie ser på Reidar en stund. Han ser tilbake og smiler. Hun ser på han på en måte som bryter med de gjennomsnitlige sosiale normer. Julie er rar. Hun ser alltid så mye. Reidar har av og til problemer med å snakke med hun fordi det innebærer så mye øyen kontakt. Det er ikke Reidar så flink til. Han blir lett usikker.

- Hvilket tegn er du? Spør Julie.
- Hehe... Eg er fisk.

Julie ler positivt overasket. Reaksjonen hennes gjør at Egil og Reidar begynner å le. Julie er tydelig en overtroisk freak. Men det er sjarmerende og det kler henne virkelig. Hun er den type jente som snakker mye om sex, og som drikker mye rødvin.

- Har bare møtt så mange fisker i det siste. Er som om alle eg møter er fisker.

Erlend tygger.

- Eg er kreps, sier Egil. Dialekten signaliserer Molde, men dette er, om en spør, skammelig feil.

Erlend tygger.

- Fisken er..... Julie forklarer Reidar hvem han er. Hun forklarer godt hvem han er. Og hun ser han i øynene.

- Han eg er forelsket i er en fisk. slutter hun, med et lite smil. Hun er forelsket i en mann som er på sjøen. En fisk på sjøen.

Erlend tygger.

Samtalen tøffer sakte videre. Tyren Julie har definert Fisken Reidar. Og Reidar smiler med magen.

----------------------------------------------------------

ps.
Denne posten skreiv eg på onsdagen i forige uke, men har ikkje hatt mulighet til å laste den opp før nå. Siden den gang har eg vert ute med Julie to ganger, og ho e konge. No høres det gjerne ut som om eg e forelska eller noe, men d er eg ikkje. Vil bare rett skrive ned at Julie er bra. Komplimenter fra en 26 åring om hvor moden og kul en er sitter liksom ganske godt. Denne posten er med andre ord en hyllest til Tyren Julie. Den ferdigutdannede selvløse, artige, gamle, tegnende, malende matlagende Julie.

pps.
Skal legge ut en del bilder fra turene ut eg har hatt i uken, men dette kan ta en stund i og med at eg har nettproblemer.

ppps.
Om noen har lest denne posten før, og merker at den er redigert så er det fordi eg blei gjort oppmerksom på et par overdrivelser. Skreiv posten i en litt påvirket og farget tilstand.

2006-03-19T11:42:00.000+01:00

Ukekuk

Post

2006-03-19T10:49:00.000+01:00

Eg har skreve ein post, men eg kan ikkje poste den.

Eg har ikkje hatt så tid til data i d siste, men eg skreiv ein post i dag, og når eg skulle legge den inn hadde eg ikkje intenrett på min data. No skrive eg her på mamma sin data at eg ikkje kan skrive med min egen data. Grunnen er egentlig bare d at eg hadde lyst til å skrive nokke, men eg kan ikkje skrive på nytt igjen d som e på min data, og eg orke ikkje flytte d over på mamma sin data i og med at eg e sikker på at eg får ordnet dataen min snart. Men ja, samla kan en si at dataen min e litt mongo for tiden.

mange bilder eg ikkje heller får lagt ut.

Fuck.

Takk

2006-03-13T23:50:00.000+01:00

Eg vil gjerne takke Simon, Camilla, Marius og alkhol.

Denne ettermiddagen har meg til å forstå hvor ytterst grufull denne idèen er. Eg smiler bare ved tanken. Vil gjerne komme med en liten digerisjon (det blir kanksje mer som en apropo, men eg veit ikkje om det går an å skrive. (Liker ordet apropo. Føles så overdrevent slaure fansk ut.)).

Eg og Marius, mens vi gikk og snakket om idèen i dag, fant en annen idè (som er blitt utført) som vi lenge gikk og snakket om som en forklaring til hvorfor vi blir nødt til å fullføre idèen. Den fullførte idèen vi snakket om er som følger.

Som alle halveis kulturinteresserte vet er Bergen for tiden preget av festivalen: "Uken". I annledning av denne feiringen har det blitt hengt opp 4 store bokstaver på et fjell (nei eg veit ikkje navnet på fjellet (ok, kanskje viss eg hadde tenkt meg kjempelenge om (men mest sannsynligvis ikkje i og med at eg ikkje kan sånne ting.))) som samlet staver UKEN. Dette kan du se fra store deler av byn. Marius hadde sett dette fra leiligheten sin, og kom med forslaget at vi kanskje skulle reise opp og sitte en "K" framfor. Dette er kanskje for noen barnslig og teit, men for oss er dette toppen av humor. En praktisk spøk på en hel by kan ikkje undervurderes.

Marius nevnte dette en kveld vi drakk (eg legger ikkje skylden på dette) så tanken forsvant fort ut av hodet vårt, og blei aldri gjennomført, MEN det hindret ikkje en andre part i å gjennomføre det. Han stod fram i media seinere (har ikkje funnet dette på nettet) og forklarte det hele med "Jeg bare måtte. Det lyste mot meg."

Det er litt sånn med vår idè og. Vi må. Spesielt nå som eg har laget to poster.

Og ikkje sitt der og tenk at det er noe kult. For det er det ikkje. Om eg hadde sett noen andre gjøre det hadde eg dømt de. Det er rett og slett en enorm idè. Og den er teit og fæl, men det som gjør den bra er at den er helt fullstendig ubegrunnet. Det finnes ingenting annet enn Camilla, Simon (evt. mangelen på simon) Marius, Reidar og en alkoholfri helg som har framprovosert det, og det er liksom ikkje noe du kan bruke som forklaring til Media.

------------------------------------------------------------

Siden dette er en takke post vil eg også takke:
- Atle
- Siri
- Mamma
- Jesus
- Paolo Choelo
- Tante Lovisa
- Christine Berge
- Super Mario

Og tilslutt alle mine Norsklærere for hjelp med rettskriving.

En fantastisk, dårlig idè.

2006-03-13T13:08:00.000+01:00

En helg uten alkohol, mangelen på Simon, Marius sitt pågangsmot/evne til tiltak og en samtale med Camilla* har skapt en helt fantastisk, men dårlig idè. Den er så gjennomsyra dum at det er den beste idèen eg har vert borti. Kan desverre ikkje legge fram her og no hva den er, men eg er så oppaset av den at eg måtte skrive at den fantes.

Veddemål tas imot senere, når idèen er publisert.

Som superlangbein sier d:
"TJOBING!"

*der Camilla e den utløsende faktoren, mens mangel på Simon, Marius sin evne til tiltak, og behovet for å finne på noe, i og med at vi gjorde noe istedenfor å feste, er motoren bak planlegging og gjennomføring.

Fleire bilder

2006-03-09T00:17:00.000+01:00

Eg gikk som sagt gjennom en del bilder. Når eg først begynte å rydde klarte eg ikkje heilt å stoppe, og eg har derfor to nye album klare.

Amandus

Voss: Camilla/Linda/Reidar - 19 år

Kom på et veldig bra ord i dag.
Krage

2006-03-08T14:10:00.000+01:00

Gratulerer med dagen alle verdens kvinner.
Presang på veg.

Sjuk

2006-03-07T18:53:00.000+01:00

Dette e andre gangen eg har vert sjuk dette året. Det er ikkje normalt. Eg mener sjølvsagt då skikkelig sjuk. Eg blir aldri skikkelig sjuk.

Men uavhengig av om d er normalt eller ikkje, bærte denne sjukdommen med seg en litt artig situasjon som eg skal fortelle.

Eg vokner mandags morgen og føler meg litt uggen. Hadde drømt hele natten om øl, og trodde derfor at eg kanskje var psykisk påvirket eller noe. På grunn av denne antatte psykologiske bakfyllen hopper eg over frokost, og bestemmer meg for heller å spise etter eg har trent.

Eg tar bussen til byn kl. 09.00. Som vanlig. Blir dårlig på bussen, men det går over mens eg går mot Vektertorget trenings ting.

Eg kommer inn, bytter, og begynner med situps. Etter en stund gir eg meg, fordi eg føler meg dårlig igjen. Eg tenker "sikkert bare påkjenningen på magen." Eg bestemmer meg derfor for å jogge litt.

Når eg jogger prøver eg alltid å prese meg litt. Har ikkje den beste kondisen lenger, og vil gjerne forbedre. Så altså, eg løper, uten å føle meg spesielt dårlig, og eg presser meg sjølv, så eg løper fort, en god stund. Plutselig merker eg at eg er veldig dårlig, og skyndter meg derfor av tredemøllen kaster opp i et bossband.

Alle rundt meg tror eg e en bulemisk treningsnarkoman...

Etter eg har kastet opp, føler eg meg bedre, men beina mine er skjelvene, og eg tør ikkje bare gå rett i dusjen for om eg gjør d vil eg få helt vanvittig gangsperr dagen derpå. Så eg jogger ned... Og folk ser endå sykere på meg.

På bussen hjem kaster eg opp igjen. Den pene fruen som sitter framfor meg bytter plass, men på neste stopp sitter d seg en ny på samme plassen. Så kaster eg opp igjen og historien gjenntar seg...

Sånn har mitt siste døgn vert. Eg la meg kl. 15.00, og sov til kl. 12.00 i dag... om en ikkje rekner med når eg blei dårlig.

Når eg tenker meg om kan d hende at dette ikkje var så vanvittig interessant, men eg syns hvertfall at d var vert å fortelle.
------------------------------------------------------------

Til slutt en oppfordring. Mest til Tonekløvetolo.
Eg prøvde i dag, siden eg ikkje hadde så mye å gjøre på, å lage en samling av alle bilder fra voss, men fant ut at eg manglet jækla mykje som eg veit at folk har... Kunne disse menneskene som har legge igjen en kommentar eller noe så eg veit ken som har, så eg kan prøve å samle.... så eg har...

På forhånd takk

The end

Helg og musikk

2006-03-06T00:08:00.000+01:00

No skulle eg egentlig ikkje skrive mer enn:

"Første helgen som 20 åring"

Men så endte eg opp med å lese noe:

"....You know how there are songs that, the minute you hear the beginning of them the first time through, you go ahead and put it on repeat? Songs that become your own personal anthem for a day or a week or for certain, periodic, points in your life, running through your head as you walk, or drive, or (ahem) work out, or...live? When it isn't about the lyrics, or the emotions the song is trying to convey, but just the way the music makes you feel, or makes you remember? ...Non necessarily your favorite songs (although they are in some cases)...Something about the approaching spring makes me want all of those songs and all of those feelings associated with those songs to come back into my life and shake it up and so here are some of them that I could think of, however embarrassing...

In no particular order:..."

Eg, for min del, følte en sterk relasjon til denne teksten. Sangene som stod under kunne eg ikkje koble til egen kunnskap, men tanken på disse sangene, og følelsene de gir meg blei plutselig helt uoverkommelig. Så eg tenkte eg skulle lage en liste.

Det første eg tenkte var at eg skulle plukke ut sanger fra hodet mitt, men så kom eg til å tenke på at hodet mitt lett lar seg korruptere av forventninger, drømme identiteter, moter osv.

Etter en liten stund med tenkehette kom eg fram til en løsning. Rett før nyttår blei eg nødt til å slette all musikken min fra datamaskinen min (for å spare plass) eg kopierte all musikken over til en ekstern hardisk og låg den innpå på nytt. Den første sangen som ble spilt fra Itunes, etter eg la alt inn igjen, er ifølge itunes: "Draw Down the Stars" med "Tom Mc rae" fra albummet "Tom Mc rae." Denne ble spilt 19.01.06. - 22.59

Denne oppdagelsen synes eg var ganske gøy. Eg sjekket hvor mange sanger av hele samlingen min eg hadde spilt og det viste seg at dette var ynkelige 418 sanger. Dette vil igjen si at eg har, siden nyttår, hatt et begrenset forhold til musikk (reint variasjonsmessig.)

Eg har derfor bestemt meg for å legge fram min usensurerte "25 mest spilte" liste.

1. Lilac wine - Jeff Buckley - Grace - 64 ganger spilt

2. Corpus Christi Carol - Jeff Buckley - Grace - 64 ganger spilt

3. Letter from Home - Pat Metheny Group - Letter From home - 55 ganger spilt

4. My Funny Valentine - Matt Damon - Soundtrack (The talented mr. Ripley) - 38 ganger spilt

5. To sheila - The Smashing Pumkins - Adore - 32 ganger spilt

6. untitled - Stevie Ray Waughan - 31 ganger spilt

7. Papillas Samba - Lisa Ehkdahl - En samling sänger - 31 ganger spilt

8. Porcelain - Red Hot Chili Peppers - Californication - 30 ganger spilt

9. If You'll Stay In My Past - part 3 - Maria Mena - Apparently Unaffected - 28 ganger spilt

10. Honey -Thomas Dybdahl - Stray Dogs - 27 ganger spilt

11. I Know We Could Be So Happy Baby (If We Wanted to Be) - Jeff Buckley - Sketches for My Sweetheart the Drunk [Australian Bonus Track] Disc 2 - 24 ganger spilt

12. Leave You - Royal Rooster - Rescued by the rock'n roll, vol III - 21 ganger spilt

13. You and I - Jeff Buckley - Sketches for My Sweetheart the Drunk [Australian Bonus Track] Disc 2 - 21 ganger spilt

14. Just like the day - Pat Metheny - Trio 99 -- 00 - 20 ganger spilt

15. You cut her hair - Tom McRae - Tom McRae - 19 ganger spilt

16. The stars shine in the sky tonight - Eels - blinking lights and other revalations - 18 ganger spilt

17. Sorry - Maria Mena - White Turns Blue - 18 ganger spilt

18. Undercover - Royal Rooster - Rescued by the rock'n roll, vol III - 18 ganger spilt

19. Going under - Royal Rooster - Rescued by the rock'n roll, vol III - 16 ganger spilt

20. Hallelujah - Jeff Buckley - Grace - 15 ganger spilt

21. Vuggesang - Odd Børretzen Mest Ålreite - 15 ganger spilt

22. Blue in green - Miles Davis - Kind of blue - 14 ganger spilt

23. Gimme some more - Royal Rooster - Rescued by the rock'n roll, vol III - 12 ganger spilt

24. Whats going on - Royal Rooster - Rescued by the rock'n roll, vol III - 12 ganger spilt

25. From Grace - Thomas Dybdahl - That great october sound - 12 ganger spilt

Noe annet som kan være morsomt å legge merke til er hvordan alt royal rooster har blitt spilt i perioden ca. de 2 siste ukene (snart konsert.) Om en fjerner disse fra listen ser en kanskje noen fellestrekk....

Uansett. Dette blir på mange måter en mulighet for folk som gidder bry seg nok til å laste ned den musikken de ikkje har, og som gidder og sjekke opp og høre på alt, og tenke over den (MAO: veldig få... (eg veit at det egentlig betyr ingen, men kan likevel late som om noen komme til å gjøre d.)) til å se straka vegen inn i min sjels dyp.

Vil utenom disse legge ved den sangen som har betydd mest (sjølv om den ikkje e hørt mest på):

Lover, You Should've Come Over - Jeff Buckley - Grace

2006-03-01T00:04:00.000+01:00

Gratulere med dagen Camilla.
presang på veg.

"A day in the life"

2006-02-28T20:02:00.000+01:00

En billedrepotasje om en vanlig dag i Reidars liv

Av: Reidar Nævdal

Mange har vel mang en gang lurt på hvordan en typisk dag
av Reidars mange dager er. Vi her fra "Dear John" Bestemte
oss for å gjøre noe med dette, og fulgte Reidar med kamera,
kuriusitet og skriver vilje gjennom en av hans typiske dager.

Han er oppe med solen. "Det er viktig for rutinen", mener
han.

Bussen går kl. 09.00, men om han ikke når den går det
en kvart over og en halv også. "Forsove meg kan eg, men
ikke mer enn et kvarter om gangen" ler han.

"Jeg liker bussturer i godt vær" ytrer han i det vi siger forbi
sandviken og mot bryggen.

Etter bussen har nådd sentrum jumper han ut og går med
faste skritt mot sv fakultet. På hver sin side av han kan han
se den blå stenen og festplassen. "Er ikke så mye fest her nå"
spøker han og peker på klokken sin.

Litt lenger opp i en gate stopper han på sin faste plass for
å sjekke overskriftene. "haha. Terje Hauge! Det er
onkelen til Simon!" Han og vennegjengen er helt tydelig
vandt til å slenge drit til vennen Simon om hvor mongo
onkelen hans er. Han smiler tørt før han vandrer videre.

kl.10.00 er han fremme på lesesalen. Her sitter Erlend allerede
og leser. "Så du sitter og sover" kviskrer Reidar med en
vittig undertone. Erlend smiler, og svarer; "Ja, eg kan jo
ikkje la deg få gjøre all jobben aleine." De to kameratene
har fått i oppgave å lage et sammendrag av en tekst ved
navn "Norges "sonderveg"".

På pulten finner Reidar fram alt han trenger. Lesestoffet,
nistematen sin...

...og markeringspennene sine. I tillegg finner han fram
den bærbare datamaskinen sin og kobler en mp3 spiller
til. "Den går så fort tom for batteri, så jeg må lade den så
ofte jeg kan." sier han forklarende.

Når klokken så er halv 1 går Reidar og Erlend til kantinen.
"Tror jeg kunne spist en hel hest" spøker Reidar til Erlend,
som begynner å le så de må stoppe opp litt. Etter litt mat
tar de en tur innom en av datasalene og ser hvordan
programmet til Roskilde ser ut. "Kanye West kommer!"
roper Erlend ut. "gjør han!? Eg bare elsker flowen hans!"
svarer Reidar raskt. "Jeg skal uansett!" sier Erlend
"Jeg også!" svarer Reidar engasjert.

Etter den tilnærma festen på datasalen stikker de ner og
leser litt igjen, men i 3 tiden reiser Reidar seg og sier;
"Tror du blir nødt til å gjøre resten selv, jeg skal møte
Berge". Erlend smiler, og svarer; "Du får hilse henne fra
meg."

"Berge" er kallenavnet til Christine (hviss etternavn er Berge).
Reidar har avtalt å treffe henne med den blå stenen. "Hallo
småen!" Jattes det ut av Reidar. "Haha! Ja, jeg er vel den
lille." Svarer Christine sarkastisk, og fortsetter "Det er
ikke jeg som bare er 20 år". Reidar smiler lurt, og puffer
henne spøkende før de begynner å gå mot danmarksplass.

Vel hjemme hos Christine blir det laget mat. "Mmmmm.
Jeg er så glad i sur søt saus!" Sier Reidar.

Mens de spiser ser de litt på lost på den ekkelt store TV'en,
men alle episodene er sett fra før, så tv'en blir til slutt
skrudd av.
(Beklager dårlig dekning av bilder fra dette besøket.)

Når Reidar endelig bestemmer seg for å reise hjem er det
blitt mørkt.

Inne på bussen er alle stille, og mørket synes å ha funnet
veien inn til alles humør, men ute, under gatelysene lever
byen i "fast-forward".

Han hopper på bussen, og får akkurat med seg utsikten
fra bryggen før han sovner til lyden av "Letter from home
av "Pat Metheny"

Endelig hjemme sitter han seg ned. "aah, det var jammen
en typisk dag i livet mitt" ytrer han før han begynner med
kjedsommelige prosessen med å importere alle bildene
til dataen, og videre inn på bloggen sin. "Gleder meg til
i morgen, da skal eg ha enda en typisk dag i Reidars liv!"
klarer han å si før døren lukkes inn på rommet.

Takk til:
Erlend
Christine Berge
Reidar (hovedperson)
Reidar (Journalist, fotograf, forfatter og redaktør.)

"Images and words"

2006-02-27T19:58:00.000+01:00

Har ikkje fått organisert nokken av dei bildene eg har tatt nylig, men eg har heve inn et album med ein god del mobilbilder. Dei kan sikkert være interessante å sjå på for dei som ikkje har vert med meg på ei stund.

- Nyttår
- Høst
- Leik
- Badings
- Russetiden
- mobilbilder: vinter

"The Times They Are A-Changin'."

2006-02-27T18:24:00.000+01:00

seint 60 tallet, 70 tallet og tidlig 80 tallet (+ litt tidlig på 90 tallet) er etter min mening musikk historie på sitt beste. Eg har alltid tenkt at eg var født 30 år for seint (med alltid mener eg de 5 siste årene når eg har tenkt over musikken eg hører på.) Men det viser seg at siden eg ikkje var født for 30 år siden er dette trolig den beste tiden å leve på.

Eg må begynne på begynnelsen. For det første har det de siste 3 årene blitt startet opp masse gode norske band som spiller musikk eg liker. Et prakt eksempel på dette er bergens "Royal Rooster" som e et helt pervertert godt band. De er det bandet, innen de siste 10-20 årene, som eg har hørt, som har lagt fram den pureste formen for smart rock. De er lekne med takter, de har en på tangenter, bassisten har rødt hår og trommisen, Benjamin, er en gud.

Grunnen til åt eg forteller om dette bandet er ganske enkelt at eg i fjord var på konsert med de. Vanvittig bra! Senere samme året var eg på Black Sabbath i koengen, hvilket var uforståelig bra. Eg fikk faktisk eviean flasken til Osbourne som han heiv i skallen på han som stod ved siden av meg, etter bare en liten slurk (med andre ord; flasken var tung, og viss du lurte; ja eg drakk av flasken og er no i stort mangel på dopamin). Etter dette var eg på en dream Theater konsert i Oslo der de spilte fra det nye albumet "octavarium". Eg likte ikkje albumet, og konserten var deretter, men det har alltid vært et ønske å se verdens beste liveband, og det gikk jo i oppfyllese den kvelden.

Sabbath konserten var definitivt høgdepunktet av fjordåret, men i år topper det faen (Ja, det var virkelig nødvendig å banne her.) meg seg! Det har seg nemlig sånn at Purple skal til Bergen! La meg bare sitere Wikipedia;"sammen med Led Zeppelin og Black Sabbath regnes de som grunnleggerene av hardrocken."

Riktig nok er ikkje Richie Blackmoore med, og vokalisten når ikkje lenger de høgste tonene til "Child in time" (og med god grunn), men om de spiller "When a blind man cries" og "burn" kan eg helt ærlig, fra bunnen av mitt hjerte, falle om død, uten et eneste ønske uoppfylt.

Som om ikkje dette skulle være nok kommer det enda et enormt band til nærområdet. Og dette bandet er legendarisk live. Det verste er at de skal spille i vestlandshallen, som ligger i Åsane. det er faen meg syyyykt. Eg snakker no selvfølgelig om Iron Maiden. Bilettene ble lagt ut på bursdagen min, men til tross for dette kjøpte selvsagt ingen bilett til meg. hehe.

Har biletter til Purple og Royal Rooster. Purple blir i sommer. I juni. Mens eg jobber og har mye penger, mens Rooster er den 7 mars under Uken her i byn. Maiden har eg ikkje helt plasert enda, men eg skal ordne biletter når pengene kommer inn.

Så konklusjonen: SINNSYKT MUSIKK ÅR! Hadde John Bonham og Jim Morrison vert i livet kunne jo dette året vært historiens sykeste noensinne.

Reidar er gjennomsyra lykkelig.

Angst, hat og kjærlighet.

2006-02-26T19:54:00.000+01:00

Eg er 20 år. Det er halveis til 40. Når en har fylt 30 har en som oftest målet en jobbet for. Etter det blir livet en fullstendig rutine uten noe mål. Hoved målet en sitter seg i livet er sjeldent større enn 30 års arbeid. Eg er 20 år, og har endå ikkje satt meg et mål. Eg kommer til å fylle 30 uten å ha skapt, fullført eller begynt på et mål, og etter dette ende i en fullstendig rutine.

Egentlig liker eg rutine, men eg liker ikkje tanken på at den er alt. Rutine er middel for å nå et mål.

Eg satt på bussen for litt siden og hørte på noe ganske tung rock (Opeth - Blackwater park for de som er interessert) når faren til en venninne kommer inn og sitter seg ved siden av meg. Dette er selvsagt dumt i og med at eg har Koss høreklokker som sender mer av lyden ut i rommet rundt deg enn inn i ørene dine, og eg vil ikkje at han skal feiltolke og dømme meg fordi eg hører på Black metal. Så eg skrur ned musikken.

Etter han har satt seg ned ved siden av meg finner han fram en discman og sitter på musikk, og dette gleder selvsagt meg, for nå kan eg skru opp så mye eg vil uten å måtte tenke på å sjenere han. først tenker eg ikkje over det, men etter en liten stund, i gledes rusen av høg kraftig musikk, finner eg ut at denne mannen som har satt seg ved siden av meg har gitt meg et nytt håp i livet.

Musikk er, for meg, følelser. Tror veldig mange har d sånn. Og eg synes det er veldig rart hvordan så mange voksne mennesker ikkje hører på musikk. Eg har over lengre tid tenkt at de bare har sklidd inn i en så fullstendig rutine at de ikkje føler lenger. De føler glede og sorg, men ikke gjennomsyrende angst, kjærlighet eller hat. Mannen som satt seg ved siden av meg hørte på musikk. Han hadde faktisk bært med seg, gjennom hele dagen, en discman, for å kunne høre på den på bussen. Han følte. Det fikk meg til å tenke mer på han, og eg kom fram til følgende: Han trener (han ser bra ut hvertfall, til tross for sine år) det vil si at han vil se bra ut/vil være i form. Han tar bevist bussen til arbeidet. Eg vet de har 2 biler, men han velger likevel å ta bussen, nok en gang kan vi si: Han bryr seg. Og han hører musikk. Han er et voksent menneske som føler, lever og tenker seg om.

Eg sendte selvfølgelig en melding til min venninne, med en eneste gang, der eg forteller henne hvor fantastisk far hun har.

Eg e 20. Det er halveis til 40. og herregud så redd eg er. Ikkje redd for noe, men eg føler hvertfall gjennomsyrende angst.

Kan til slutt notere at min venninne sendte meldingen videre til sin far, som leste den på bussen mens han satt ved siden av meg.
--------------------------------------------------

Ny nominasjon.

"med pump og prakt"

Ka i svarte e egentlig Pump!? eg hater pump. det er gjennomsyrende hat.

The end

Ny nominert

2006-02-26T00:04:00.000+01:00

Siden eg først har tatt opp dette med glans blir eg nødt til å legge inn den tredje nominerte som er:

Å ta glansen fra. - Eksempelvis:

HEIA JONAS!

Kåring

2006-02-23T12:17:00.000+01:00

Eg har lest i flere andre sine blogger at d er mange som holder kåringer. De kommer med topp ti liste av ord de liker (der alle populistisk nok ender med cellar door på første. (dette skreiv eg for å provosere.)), eller navn osv. Eg liker veldig godt kåringer. Omtrent eneste grunnen til at eg leste "High fidelity" var kåringene. og med dette sagt vil eg begynne en kåring.

Beste uttrykk.

I dag vil eg gjerne nominere uttrykket:

"Å stå med glans."

NB: Eg har tidligere lagt fram uttrykket: "ligge å dra seg", og dette er, ut ifra tidligere post, derfor med i kåringen. Om noen har problemer med å forstå hvorfor dette uttrykket er blitt tatt med kan de klikke her.

Eg trenger ny mp3 spiller

2006-02-23T10:31:00.000+01:00

http://www.ba.no/forbruker_guider/multimedia/article1967210.ece

En hyllest til meningsløsheten*

2006-02-22T20:19:00.001+01:00

Alt i hele verden, noensinne, framtid, fortid og nåtid suger rumpetut i forhold til Seinfeld. Det er så utolererbart vittig! Vet du hvor vittig Seinfeld er? Seinfeld er så vittig at de ikke har med en eneste person som ser TV bra ut, og hoved karrakterene er 32-38 år! Det er en bra tv serie d! vet du kor bra d e? D e så bra at de ikke trenger bilder av annet enn beina til hoved personene på plakatene!

D e så bra.... D E SÅ BRA!! OJOJOJ SÅ BRA D E!

og ka e d med at folk liker gillmore-kukke-girls!? eg blir så provosert.

The end.

*Overskriften er plagiat ting.

Fag og smag

2006-02-21T16:56:00.000+01:00

Sosiologi kan være veldig interessant. Det er kanskje et av de viktigste fagene, spesielt reint politisk i industriland. nylig har eg lært om framveksten av den moderne nasjonalstaten og ka som gjorde at det var dette statssystemet som ble det dominerende. Svarene var ganske enkelt militarismen og kapitalismen, koffor gidder eg ikkje gå så nøye innpå, men eg vil likevel vise noe påfallende.

Bildet viser hvordan den britiske stat vokste i forhold til hvor mye penger som ble brukt på krig. Linnjen som er markert (helt nede) viser til hvor mye som ble brukt på sosiale relasjoner.

Jeg vil ikke med dette bildet fordømme nasjonalstaten eller noe, poenget er bare at d er interessant.
Til slutt velger eg å vise et bildet som faktisk gjorde endå mer inntrykk på meg.

gode grunner til å flytte til Cuba (eventuelt bli hippie.)

2006-02-14T15:35:00.000+01:00

NB: Denne posten er virkelig for spesielt interesserte.

Kor mange her i verden går gjennom en helt seriøs, og ikkje minst skremmende, selvrealiserings periode? Eg vet at eg er mitt oppe i en. Hele den derre: "Kor faen e d eg vil!?" greien. Har gitt dette veldig mye tanke og komt fram til litt forkjellige ting.

D er kanskje lurt å begynne på begynnelsen:
D hele begynte med Pusur (den forrige posten), og all den driten eg skreiv om post-matrialismen (hvilket eg, ja, skal inn på en gang til. Eg forstår at dette kan virke pretensiøst, og mongo, men heng med meg. (D er forresten ting som post-matrialismen eg lærer om på skolen, men dette vil ikkje si at eg vil kunne forsvare noe forbi d eg skriver her, om eg havner i en diskusjon. Eg er best på monologer.))

Altså poenget var, som alle vet, at siden vi allerede har matriell sikkerhet begynner vi å leite forbi d matrielle og ender opp i en søknad om ken vi e og ka vi gjør her osv. (Mao. Vi begynner å tenke på de spørsmålene som har gitt filosofi et mongo klisjé stempel.) Om en tenker på d er egentlig ikkje dette noe som har kommet med velferdstaten, men med hvert enkelt individs framgang økonomisk. Alle familie fedre/mødre som i 40-50 års alderen har sikret seg har jo gjennom all tid kjøpt motorsykler, kama sutra, vært utro med latinamerikanske Diego eller ganske enkelt skilt seg. Greien nå er bare d at hele samfunnet svulmer i velferd, og vi stakkars ungdommen, som ikkje har verken erfaring eller ansvarsfølelsen til å takle noe så stort som overgangsalderen, ender i den før vi er fullstendig utvokst nedentil.

ok... eg tror ikkje eg gidder skrive mer enn d, for no merke eg at bloggen begynne å skli over i noe politisk og eg hater politiske blogger (og for all del ikkje legg for mye inn i at d står Cuba i overskriften! d e ikkje et standpunkt. Eg er fullstendig uten standpunkter her i bloggen. Lenge leve FRP!)

Men uansett. Poenget mitt då, d var at etter eg hadde tenkt ut denne greien om selvutvikling, og "søken etter autonomi" (som eg ikkje mener å påstå at eg har funne på, men at eg har lært d av individer som er mye større og sterkere enn meg.), så klarte eg å lese litt av d eg burde lese av pensum. Dette gikk greit en liten periode, i og med at eg no ikkje hadde noen tankerekker fullstendig uten slutt, men så plutselig snublet eg over dette:

Dette vil med andre ord si at Norge er fullstendig utelukket for min del. Og greit nok at Cuba har en mye mer kontrolerende stat enn Norge, men eg ville være kul og virke radikal og sånn... okok. eg kødder, grunnen var selvfølgelig mangelen på d Kapitalistiske systemet som: "Hinder for selvrealisering". (D kule er at eg helgarderte meg (heter d garderte?) ved å skrive "(eventuelt bli hippie)".)

The end.

Mandager

2006-02-13T12:41:00.000+01:00

D å hate mandager er på mange måter en mote. Eg hatet mandager på ungdomskolen fordi Pusur gjorde d, og i og med at Pusur var kul gjorde eg d. Spørsmålet kan, ut ifra dette, fort bli: "hvorfor var Pusur så kul?"

På dette svaret kan vi legge ut lange tankerekker om hvordan dagens samfunn er kommet til post matrialismen, og at d ikke lenger er matrielle goder som bekymrer oss, i og med at vi bor i et velferdsamfunn som sikrer at vi er nødt til å fucke d ganske grundig opp for å ikke være sikret matrielt, og at vi som et produkt av denne sikkerheten velger å leite etter andre gleder som f.eks. "d gode liv", hvilket Pusurs liv kan være en variasjon av, og at dette fører oss til den konklusjonen at Pusur er kul... i og med at han vet hva han vil og hva han ikkje vil.

MEN

Den diskusjonen gidder vi ikkje ta. Pusur var jo ganske enkelt kul fordi eg gikk på ungdomskolen (og tankerekken rundt d gidder jeg ikke engang å begynne å tenke på).

Pusur hatet mandager fordi d betydde slutten på helgen (hvilket er helt ulogisk i og med at han er en katt som kan ligge å dra seg (Ligge å dra seg er forresten et av de sykeste uttrykkene jeg vet om. Jeg nevner eksempler som: A: "hva gjør du på?" B: "Nei... Jeg ligger nå her og drar meg" eller: Mor til sønn: "Du ligger jo her inne og drar deg hele dagen!") hele uken uten å merke forskjell på hverdag og helg.), men jeg har nå funnet ut at også jeg hater mandager ut ifra helt personlige grunner.

Mandager er nemlig dagen alle andre har seminarer og faste avtaler, mens eg bare har min samvittighetsfulle; "eg må reise på lesesal og jobbe med oppgave" rutine. Dette innebærer at eg mangler lunchere, og d er drit. For da føles ikkje luchen som lunch og du ender opp med å lese hele dagen, uten å få noe ut av d fordi du irriterer deg sånn over at ingen andre kan spise lunch...

Men nå fikk eg forøvrig en melding av Mio der ho spør om eg vil ha lunch... så eg må gå..

ja...

Ny blogg med to g'er

2006-02-12T01:50:00.000+01:00

Eg synes blogg burde skrives blogg... kanskje d skrives sånn, men d står: "blog" på engelsk. Min blogg er hvertfall en "blogg", og ikkje en "blog".

Eg lager denne bloggen av litt forskjellige grunner (noen av disse er listet opp nedenfor.)

1. Eg trenger oppmerksomheten.
2. Eg liker muligheten til å kunne si ting til noen, uten å være sikekr på at noen har lest d... om du skjønner.
3. Den forige bloggen gikk til helvete, og siden eg er sånt et konkurranse menneske kan eg ikkje gi meg på tap.
4. Eg trenger oppmerksomheten.

Bloggen vil inneholde:

1. forskjellige ting. Dette spørsmålet er umulig å svare på!
2. Skrivefeil.

Bloggen vil ikkje inneholde:

1. Tekster som er blitt kladdet ned på forhånd.
2. hardcore homofil porno
3. Meninger som inspirerer noen til å gjøre noen ting som helst med noe som helst i livet sitt.

Oppsumert kan en si:
"Reidar har laget en ny "blogg" for å feire seg selv, uten noe håp mening eller sensur, foruten umiddelbar fjerning av hardcore homofil porno"

(vil gjerne bare få notert til slutt at eg ikkje har noe imot homofile, men at eg har lært fra en kino-aktuel film at homofili er provoserende, og som vi alle vet trekker provokasjoner publikum.)